International Conference on Climate Risk and Divestment

The University of Bergen, Norway, is hosting a conference on the normative implications of climate risk for divestment approaches, metrics, and due diligence on 16 January 2020, at Bergen Litteraturhus, from 9am-4pm. The conference builds also on one of the European Green Deal’s thematic areas, sustainable finance, and addresses it with economists, lawyers, jurists, linguists, film directors, and political scientists from the University of Bergen, the Norwegian School of Economics, Frankfurt School of Management and Finance, the University of Oslo, IDDRI Paris, and Columbia University. For more information, see here. You can book your place here by January 9 (registration, breakfast and lunch free of charge). Project members Endre Tvinnereim and Anje Müller Gjesdal will participate in the Social Sciences panel “Engineering Divestment: the Political, Cultural and Linguistic Variables”.

 

Bokanmeldelse i Norsk sosiologisk tidsskrift

Gisle Andersens bok Parlamentets natur: Utviklingen av norsk miljø- og petroleumspolitikk (1945–2013) er anmeldt av Vegard Pedersen i siste nummer av Norsk sosiologisk tidsskrift.

Debatter om klimaendringer blir stadig mer tilspissede, og i disse dager ser man også et tydelig engasjement fra barn og ungdom i form av skolestreiker. Såkalte klimaskeptikere blir stadig mer marginaliserte, og klimasaken ser ut til å bli tatt på alvor også i petroleumssektoren. Man skulle derfor kanskje anta at det norske olje- og gasseventyret var i ferd med å bevege seg mot slutten. Per dags dato er imidlertid videre utbygging (via konsekvensutredninger) et åpent spørsmål både blant politiske partier på Stortinget og i regjeringen. For bedre å forstå vår egen tid og den manglende evnen til å handle, kan det derfor være nødvendig med et dypdykk tilbake i tid for å sette seg inn i hvordan samfunnsinstitusjoner møter og forsøker å løse miljøproblemer. Gisle Andersens Parlamentets natur: Utviklingen av norsk miljø- og petroleumspolitikk (1945–2013) er en omfattende historiesosiologisk gjennomgang av norsk petroleumspolitikk, det politiske feltet som har preget norsk økonomi i etterkrigstiden mer enn noe annet felt. Forfatteren beskriver tydelig hvordan en sentral samfunnsinstitusjon – Stortinget – møter, forstår og forsøker å løse miljøproblemer.

Nytt essay om miljøsosiologi

Gisle Andersen har nylig publisert essayet “Vår paradoksale naturforståelse” i Sosiologen hvor han tar for seg behovet for teoretisk og empirisk nybrottsarbeid innen miljøsosiologien.

Sosiologi som disiplin ble i stor grad grunnlagt på at det materielle naturmiljøet ikke skulle være gjenstand for sosiologisk analyse. Disiplinen er slik bygget på en dualisme, en klar adskillelse av det naturlige og det sosiale. Denne dualismen har satt et sterkt preg på miljøsosiologien. Til tross for flere forsøk på omgå, unngå, eller rett ut overse dualismen – har de fleste miljøsosiologiske programmer i liten grad evnet å overskride den.

Dette er slik jeg ser det uheldig, det har ført til rekke mindre produktive interne stridigheter og begrenset sosiologers evne til å tilnærme seg problemstillinger om miljø. Det har særlig gjort det vanskelig å analysere relasjonen mellom naturmiljø og samfunn. Hvordan skal vi for eksempel forholde oss til størrelser som global middeltemperatur eller biologisk mangfold? Hvordan kan slike størrelse trekkes inn i analyser av samfunnsforhold? Skal de behandles som fakta om naturmiljøet eller bør vi anvende et mer kritisk eller konstruktivistisk perspektiv?

Jeg vil hevde at slike størrelse verken kan eller bør oversees når vi søker å forstå samfunnet, de bør absolutt være med i vår samfunnsanalyser. En rekke nyere teoridannelser gir oss mulighet til å gjøre nettopp det. Dette er verken et enkelt prosjekt, eller et ferdig forskningsprogram – og det har sine feil og mangler. Men det tilbyr likevel miljøsosiologien viktige redskaper og perspektiver som gjør det mulig å forstå viktige dimensjoner ved dagens situasjon.

Problemstillingene som er indikert er relativt omfattende. I denne teksten tillater jeg meg en litt røff og polemisk tone. Jeg skal først gi en grovkornet skisse av hvordan faghistorien har bidratt til å skape en slik dualisme og hvorfor dette er et problem i mange sentrale teoriretninger. I teksten brukes den globale middeltemperaturen som et gjennomgående eksempel. Deretter antydes noen alternative perspektiver og jeg illustrerer hvordan og hvorfor de foreslåtte tilnærmingsmåtene gir redskaper til å forstå miljøproblemene vi står ovenfor i dag og samfunnets håndtering av dem. Avslutningsvis antydes noen overordnede paradokser på miljøfeltet for å ytterligere understreke behovet for teoretisk og empirisk nybrottsarbeid på feltet.

Changing Nature at the European Sociological Association conference

Gisle Andersen presented the paper “Why Is Nature Valuable? The Historical Trajectory Of Environmental Debates In Norway” at the European Sociological Association conference in Manchester, on August 21.

Abstract

Why Is Nature Valuable? The Historical Trajectory Of Environmental Debates In Norway

Gisle Andersen

Norwegian Research Centre, Norway

This paper analyses the changing valuation of ‘nature’ and ‘the environment’ in Norwegian parliamentary debates (1900-2015). The analysis documents substantial changes in why nature is considered valuable, and what kind of knowledge and policy instruments considered necessary and relevant.

The analysis builds on theoretical perspectives from pragmatic moral-political sociology (Boltanski and Thévenot 2006) and focus on a substantial shift in valuation of nature that occurred in the 1990s. The Norwegian parliamentary debates from this period are characterized by a harsh ecological self-critique that supported a new way of valuing nature: What is valued is not nature ‘itself’ but the function that nature has for humans and the conservation of nature as a ‘life supporting production system’ for humanity.

This has had significant implications for how environmental concerns are coordinated with other social considerations in parliamentary decisions: It is primarily nature’s function as a production system that must be protected from harm. As long as an activity can go on without diminishing the functional utility of nature for humanity – use, change and destruction of nature can be considered legitimate.

Furthermore, this can be linked to changes in environmental management systems and environmental law. It is also related to changes in systems for measuring, calculating and evaluating environmental impact. This development can be conceptualized as a shift towards ‘ecosystem-based’ or ‘holistic’ environmental policy, but are based on an anthropocentric valuation of nature. The changes in Norway are considered closely related to, and in part inspired by, international development, conventions and United Nations initiatives.

New research on language and the environment

The French journal Mots. Les langages du politique recently published a special issue on language and the environment. The issue includes contributions from three of the project members.

Together with Øyvind Gjerstad, project members Kjersti Fløttum and Anje Müller Gjesdal wrote the article Avenir et climat : représentations de l’avenir dans des blogs francophones portant sur le changement climatique”.

Abstract: This article investigates how the future is perceived in blogs related to climate change, extracted from the corpus NTAP (Networks of Text and People). The analysis, mainly undertaken in a lexical perspective, focuses on the periods 2009-2010 and 2013-2014. The results show that the negative and pessimistic perspectives are clearly more prevalent than the positive and optimistic ones.

Project member Guillaume Carbou wrote the article La topique romantique dans les discours de l’écologie politique”.

Abstract: This paper shows that what is called romanticism is an ideological engine that fuels contemporary ecology. Romanticism in this sense does not simply apply to arts but to a wide political movement: romanticism is a cultural reaction against industrial and capitalist modernity and is based on the critique of the various alienation processes this modernity generates. The present paper defines the five core axes of this critique and then highlights their presence in two separate corpuses. The first corpus consists of six texts from six authors widely seen as inspirationnal for political ecology (Bernard Charbonneau, André Gorz, Ivan Illich, Henry David Thoreau, Arne Naess and Murray Bookchin). The second corpus is composed of critical comments from internet users on online press articles dealing with regional development projects. These two different corpuses shed light on the fact that romantic ideology fuels the scholarly literature on political ecology as well as the more profane environmental protests.

Call for Papers: Terminology as a Societal Resource

Project member Marita Kristiansen is a member of the scientific committee of a forthcoming special issue of the journal Terminology International Journal of Theoretical and Applied Issues in Specialized Communication. The special issue will focus on Terminology as a Societal Resource: Possibilities and Responsibilities in a Changing World.

The special issue will examine challenges and contributions of terminological work in a societal context:

The purpose of this special issue is to clarify how institutional actors act and interact in terminological questions in a societal frame of reference. The articles are expected to identify various possibilities and responsibilities in terminological work as a linguistic infrastructure in different societies and contexts in the past, today and in the future. The special issue presents new knowledge about the mechanisms in terminological processes and investigates terminology regulation work. It also promotes enhanced understanding of the significance of terminological work and of linguistic resources inherent in various languages for special purposes.

The deadline for contributions is November 15, 2019.

Prosjektpresentasjon ved SAMKULs programseminar

28. november deltok prosjektmedlemmene Anje Müller Gjesdal og Gisle Andersen ved SAMKUL-programmets årlige seminar. SAMKUL-programmet er finansiert av Norges forskningsråd, og har “som mål å bidra til ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsutfordringer, gjennom fortolkning, forståelse og forklaring av de kulturelle forutsetningene for dagens samfunnsformasjon og samfunnsutviklingen generelt”.

Programseminaret er et årlig treffpunkt for programmets ledelse og prosjekter som er finansiert av SAMKUL, og i år var det fokus på prosjektene som hadde fått midler via den tematiske utlysningen “Menneske og natur”, deriblant Changing Nature.

Prosjektleder Anje Müller Gjesdal presenterer Changing Nature ved SAMKULs programseminar.

Prosjektpresentasjon_SAMKUL_Gjesdal

The Changing Nature Project

The main research question of the project is how nature is construed as an object of public deliberation.  Understanding the linguistic and communicative dimensions of this process is crucial for understanding human relations to nature and for our ability to interact with nature through policy measures and public debate.

Since the 1990s, expert knowledge on nature has become increasingly important in public debates on environmental change and related issues, including energy policy and climate change. This is reflected by terminological change and the revaluation of relevant argumentative resources, specifically in the valuation that is assigned to nature.

How are these changes reflected in the language we use to talk about nature, the arguments we use to decide on how to handle environmental issues, and what types of expert knowledge are considered legitimate and relevant? The project addresses these issues through analyses of the linguistic representation of expert knowledge of ‘nature’, and of the argumentative resources that are applied to give value to nature in public debates on environmental issues in four text corpora. The corpora are derived from parliamentary debates, popular science outlets and newspapers, and cover the time period 1998-2017.

The project combines theoretical and methodological resources from corpus linguistic and sociology: a corpus-based study of terminology and specialized neology in political and popular science discourses; an argumentative analysis of the valuation of nature in Parliamentary discourse; and an international contrast case, viz. that of parliamentary debates in France, in order to gauge the specificities of the Norwegian vs. the French contexts.